Nummer 1, 2026 Rogaland Skognæringsforum

Skogbruket taper både tid og penger på å kjøre ekstrarunder med tømmer. Årsaken er dårlige veier som setter en stopper for fulle lass. Nå jubler næringa over historisk pengesum.

Utvidelsen av tømmerkaien på Utbjoa er nå gjennomført – og det på budsjett. Ja, litt under, sier leder i Vindafjord Skogeigarlag, Magnus Frøyland. Det betyr at det blir penger til å også asfaltere på innsida av betongkaien.

Budsjettet på 11,8 millioner kroner har gitt 35 meter ny kaifront, så med 25 meter gammelkai har Utbjoa nå 60 meter kaifront, og kan dermed ta imot betydelig større båter enn tidligere.

I tillegg er det sprengt ut fyllingsmasse fra en knaus i bakkant av kaien, som gjør at baklageret også får betydelig større kapasitet.

Over kaien vil det kunne gå inntil 50 000 kubikkmeter tømmer i året. Forlegningen øker kapasiteten på kaifronten fra 800 m3 til 2500 m3, som igjen vil redusere behovet for kipping.

Av totalbudsjettet utgjør statstilskuddet 9,4 millioner. Vindafjord kommune har bevilget 300.000 og resten håper skogeigarlaget at nabokommuner og bransjen tar seg av.

 - Vi synes vi har fått veldig mye for pengene. Nå har vi en effektiv kai med god kapasitet, og med usikkerheten rundt kaiene i Yrkje og Gismarvik, gir denne investeringen trygghet for skogbruket i hele distriktet, sier Frøyland.

Det er Johs. Røgelstad Maskin AS som har stått for arbeidet, og Frøyland berømmer entreprenøren for måten oppdraget er utført på. – Vi er særdeles fornøyde, fastslår han.

Offisiell åpning av kaien vil skje i løpet av våren en gang.

Beredskap er blitt eit viktig ord i desse urolege tider. Skog og skogbruk er ein nødvendig del av beredskapsplanene, både for samfunnet og for mange enkeltmenneske.

I krisetider er skogen viktig i mange samanhengar. Her finn du energi i form av brensel, trevirke til bygningar, du finn mat av fleire slag og du finn ro og rekreasjon. Skogen har også redda mange som har blitt tvinga på flukt.

Rogaland skognæringsforum vil minna om at vi i skognæringa har eit ansvar også i usikre tider. Vi må visa fram for politikarar og offentleg forvaltning alt det skogen kan gi av ulike ressursar. Men her som elles, må det leggjast planar, ansvar må fordelast og koordinerast.

Noko av dette kan du lesa meir om i https://norsk-skogbruk.no/ (bak betalingsmur).

Bioenergi av flis er foredling av kortreist og lokalt råstoff frå skogen. I Rogaland har vi mange både store og små anlegg. Alt frå oppvarming av sjukehus til driftsbygningar i jordbruket.

Det kjem stadig til nye anlegg for bioenergi, og det er difor vanskeleg å gi nøyaktige tal. Men fylket har passert ein årsproduksjon på 50 GWh, noko som tilsvarar 30 000 m3 tømmer, eller 750 tømmervogntog kvart år. Denne varmemengda kjem frå ca. 60 anlegg, korav ca. 20 er større biobrenselanlegg/anlegg for varmesal. Resten er gardsvarmeanlegg pluss eit par anlegg for pellets og biokol.

Langsiktig arbeid

Det er jobba over lang tid i Rogaland med utbygging av biovarmeanlegg. Både offentlege og private aktørar har vore aktive. Rogaland fylkeskommune og ein del kommunar har vore pådrivarar. Ein særleg sterk pådrivar må nemnast: Karl Ludvig Ådland. Han har over mange år, og gjennom ulike selskap og organisasjonar, gjort ein kjempejobb for satsinga på bioenergi i Rogaland.

Det er i dag 4 flisterminalar og 7 produsentar av brenselflis i fylket. Kapasiteten hos desse er for tida

vesentleg større enn etterspørselen. Skogen i fylket har også vesentleg større tilvekst av eigna sortiment. Det er difor god plass til fleire bioenergianlegg.

Klimagevinst og lokal næringsutvikling

Bruk av bioenergi til oppvarming er tilnærma klimanøytralt. Politisk er det difor stor interesse for å byggja fleire bioenergianlegg. Bioenergi gir også lokal næringsaktivitet, bl.a. knytt til produksjon og leveranse av flis.

Du kan lesa meir om offentleg støtte til bioenergi her.  Ta gjerne kontakt med Statsforvaltaren i Rogaland om du har spørsmål eller ønske om å investera i bioenergianlegg.

Taubanedrift er en miljøvennlig driftsmåte uten graving og tekniske inngrep i terrenget. Vi er helt avhengig slik kompetanse og entreprenører for å kunne hente ut tømmerressursene som står i det bratte og vanskelige terrenget. 

Erfaringene i Rogaland de siste årene: Kostnadene med taubanedrift er vesentlig høyere enn ordinær hogst med lastbærer og hogstmaskin. God planlegging av standplasser og veiløsninger er avgjørende for et godt økonomisk resultat. I tillegg har det stor betydning for driftskostnadene og det økonomiske resultatet at skogen er hogstmoden. 

Det gis også driftstilskudd til bruk av taubane. Det er utarbeidet felles retningslinjer for hele Rogaland med felles tilskuddssatser. Det må søkes kommunen om forhåndsgodkjenning av taubanedrift for å få driftstilskudd. 

For hogst av gran er det krav om at skogen må være hogstmoden for å kunne få tilskudd.

Ta kontakt med kommune hvis du har spørsmål om taubanedrift. 

Epost: skognaringsforum.rogaland@kystskogbruket.no
Kontakt oss

Meld meg av